 Mer kjærlighet, åpenhet og toleranse?Gjestekommentar i GD 4.dag jul: Vi går mot slutten av året 2011. Et år som har bitt seg fast i alle og som går inn i Norgeshistorien med en av de mest uforståelige hendelser i landet vårt. Landet ble utsatt for terror. 77 menneskeliv gikk tapt. Mange sliter fortsatt med skader og seinvirkninger etter opplevelsene denne sommeren. Jeg er sikker på at mange i jula har tenkt på de som ble rammet. Året 2011 gir rom for refleksjon; refleksjon om åpenhet, kjærlighet og toleranse, og om hvor vi går videre. Sommerens hendelser skulle møtes med kjærlighet, åpenhet og toleranse. Flotte ord! Men er ordene mer krevende enn vi tenkte når de ble sagt? Alle de politiske partiene var usikre når årets valgkamp startet. Alle var redde for å trå feil, for å si noe som kunne oppfattes på gal måte. Likevel gikk valgkampen sin vante gang etter hvert som dagene gikk. De tradisjonelle sakene ble kjørt i riksmediene, opposisjon mot posisjon. For lite, for seint og for dårlig. Det ble en kort valgkamp, men alle var enige om at den var verdig. En håpet på økt valgdeltakelse for å vise at demokratiet ikke var svekket. Slik gikk det ikke. Likevel opplevde de politiske ungdomsorganisasjonene vekst. Det gir håp for framtida! I ettertid har det hardnet til i ordskiftet, særlig på riksplan. Behovet for å spissformulere seg for å få spalteplass og oppmerksomhet om sine saker ble krevende i den ”nye hverdagen”. Kan vi si og mene hva som helst i ly av ytringsfriheten eller har vi et ansvar for å ”oppføre” oss også i det åpne rom? Hva mener vi egentlig med et mer kjærlig, et mer åpent og tolerant samfunn? Hvem har ansvar for et slikt samfunn? Media? Politikerne? Eller du? – Å møte de rundt deg med positivitet framfor skepsis og frykt for det du ikke kjenner? Var hendelsene i sommer med på å bane vei for nye politiske samarbeidskonstellasjoner i kommunene? Kanskje? Kanskje bidro sommerens hendelse til å gi rom for ny tenkning. Den tradisjonelle venstre- høyretenkningen er utdatert og gammeldags. Skillelinjer og tangeringspunkter mellom de ulike politiske partiene beveger seg mer som i en trekant med tre poler: H/Frp, Ap/SV og Sentrum. Dette har Det ser vi etter valget i Oppland denne høsten. I enkelte kommuner er det det samme flertallet som det alltid har vært. Andre steder har det blitt ”trøtthet” i systemet. Det har gitt rom for endring. Jeg tror det er bra. Det er viktig at demokratiet er levende. Det betyr at politikere og politikken skal utfordres. På fylkesplan har vi fått en rød-grønn-gul koalisjon. En koalisjon som kanskje også kan danne mønster for framtidig regjeringssamarbeid? Jeg har utfordret KrF til å se mulighetene som ligger i et samarbeid Ap, SV og Sp. Jeg har selvfølgelig blitt møtt med ”helt utenkelig”, ”overhodet ikke felles tankegods med SV” osv osv. Likevel vil jeg oppfordre KrF-velgerne til å gå inn i sin debatt med åpenhet. ”Samarbeid lokalt er noe helt annet enn samarbeid sentralt”. Ja, vi er nok mange som er av den oppfatningen. Og om vi legger inn de ulike partienes sentrale budsjettforslag for 2012, så må jeg lete godt etter fellespunkter for Sp og KrF mot Frp og Høyre. De kutter til bistand, til landbruket, til klima. Å samarbeide i den enkelte kommune med Høyre eller Frp kan sikkert være helt greit der en har gode avtaler hvor en vil, men det er sentralt at rammene gis. Kommer vi så til å bli mer kjærlige og mer tolerante med hverandre framover? Jeg synes ikke det er mye som tyder på det så langt. Vi går i de samme grøftene og tenker de samme tankene. Fortsatt god jul og godt nytt år! 
Utdanning som tar en ukjent framtid på alvorPresident, 
Europa er vår største handelspartner og norsk ungdom er europeisk ungdom. Kunnskap og evne til omstilling og nyskaping vil de neste åra kanskje være viktigere enn noen gang. Tall fra SSB viser at Norge har svært låg arbeidsledighet. Målingen for november viste fortsatt positive tall for sysselsettinga, også blant de yngste. (29,3% arbeidsledige i Italia i gruppen 15-24 år) http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/Ungdom-rammest-mest-av-krisen-i-Europa-/ Det har betydning for skole og utdanning. Det betyr også at vi som utdanningspolitikere sammen må sørge for at vi utvikler en skole i Norge som kan møte framtida på en god måte. Det betyr også at vi må ha høye forventninger – også til våre høyere utdanningsinstitusjoner. President, Senterpartiet mener vi med dette budsjettet er på rett vei. Jeg er spesielt glad for at vi satser penger på å gjøre ungdomsskolen bedre for alle. Jeg er glad for at vi kan si at vi endelig får en skole som tar alle elevene på alvor. Alle er god på ett eller annet, og dersom de ikke finner ut hva de er gode til -raskt nok – vil det alltid være noen som er gode til å være klovn eller andre ting som vi ikke trenger i klasserommet. Og det må vi sørge for at blir unødvendig! 
Ropet etter praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskolen har vist at behovet for den praktiske inngangen til kunnskap er etterspurt i norske klasserom. Hele 235 kommuner søkte om å få bli med i forsøket, 133 skoler i 82 kommuner fikk lov til å delta. Etterspørselen og de gode erfaringene gjør at det fra høsten åpnes for at alle ungdomsskoler som vil, kan delta. Men dersom vi skal bli gode på å smelte sammen teori og praksis og ta hele mennesket på alvor, vil også valgfagene bli et godt redskap. At alle 8.klassinger på ungdomstrinnet får anledning til å velge valgfag fra høsten gir en god mulighet til å dyrke fram de sterke sidene hos alle. Sider som en kanskje ikke ser så tydelig i ordinære timer. Mange av de foreslåtte fagene vil kunne bli svært gode mestringsarenaer i så måte. Så vil dette måtte gå seg til alt ettersom størrelsen på skolen, lærerressurser og kompetanse, og gjennom en modning av fagene. I dag er mange skoler gode på periodisering og tematisering av undervisningen. F.eks jobber Markaplassen skole i Trondheim etter et prinsippet ”mange intelligenser”. Det var spennende å lære om deres arbeidsmåte da jeg var på besøk der i fjor. Det betyr at de velger interessegrupper fra 8 klasse. Hjemme i Gran jobber Gran ungdomsskole tverrfaglig etter tema i perioder. Fra Gran ungdomsskoles årlige rockekonsert i 10.klasse. Bilde fra OA 2008 
President, Rektor la spesielt vekt på stabilitet, både i samfunnet og i personalstab og lærere med kunnskap og trygghet. Ungene møtte kjente folk både i barnehage, SFO og skole. Hun la også vekt på tett oppfølging og oppvekstteam, bestående av folk fra skole, barnevern, NAV, osv osv som fulgte ungene fra de var små. Og hun la vekt på lokalpolitikere og skoleledelse i kommunen som setter skole i høgsetet og bryr seg og som prioriterer skole. Se innslag fra Nrk Hed/Opp her: President, 
http://nb-no.facebook.com/pages/Ungt-Entrepren%C3%B8rskap-Oppland/138853636207052 President, Jeg er glad for at vi har fått på plass en ny avtale med partene om videreutdanning. En avtale som skal bidra til at flere lærere i flere kommuner får anledning til å ta videreutdanning. Totalt vil det bli brukt ca 400 millioner på kompetanseutvikling for lærere. Vi skal være med på å gi mulighet for lærerne å bli bedre, men det er også viktig at alle kommuner sørger for at rektorene får mulighet til å finne sin X-faktor på rektorskolen som regjeringen har startet. President, Videregående opplæring rommer alle spørsmål fra vekting teori-praksis, praksisretting, lærlinger og lærlingplasser, hybridlinjer, påbygging, vurdering, stipend, hybelboere, små- og verneverdige fag osv osv. Her ligger det mange problemstillinger som bør løftes fram og diskuteres slik at vi sikrer oss ei god fagopplæring framover. Jeg tar ikke til orde for en ny reform, men vi må gå nærmere inn på behovet for justeringer slik at opplæringa blir tråd med arbeidslivets behov for kompetanse og arbeidskraft framover. http://www.senterpartiet.no/meny-forside/sp-vil-ha-stortingsmelding-om-yrkesfagene-article75340-12919.html President, BRIK-landene er viktige samarbeidsland for Norge og vi må derfor ha den nødvendige språkkunnskap og landkunnskap for å kunne samhandle godt med disse landene. Les uttalelsen fra ANSA her: 
President, Det vil derfor være viktig at vi framover klarer å legge til rette for smidige og fleksible overganger mellom utdanningsnivåer og utdanningstyper. Fagskoleutdanninga gir verdifull mulighet for å øke egen kompetanse, spesialisere seg og til å formalisere den realkompetanse en har opparbeidet seg gjennom yrkeslivet. Vi må derfor ta høyde for det tilbudet som fagskolene representerer, slik at både unge og voksne som ønsker å bygge på den kompetansen de har, får mulighet til det. President, President, Euro, arbeidslivsfag, senterpartiet, valgfag, fagskole, regionale, forskningsfond, BRIK, utenlandsstudier, utenlandsstudenter, fagarbeidere, fagopplæring
Annonse | |||||||||||
