Her er innlegget jeg holdt i dag i Stortinget vedr representantforslag om rekonstruksjon av bryst etter brystkrefoperasjon. Ikke hver dag en snakker om egne eller andres bryst i Stortinget…

President,
Først en takk til forslagsstillerne for å reise problematikken rundt rekonstruksjon av bryst etter brystkreftoperasjoner.

President,
I september i 2010 ble jeg sjøl operert for brystkreft. Jeg vet at jeg ikke er den eneste i Stortinget som har vært rammet av brystkreft, men det har gjort meg en erfaring rikere på mange måter. Da jeg skulle opereres var jeg opptatt av at jeg ville til noen som hadde gjort det før. Jeg var mest fokusert på at de skulle få vekk alle syke celler. Det var ikke før kvelden før jeg skulle operere at jeg tenkte nærmere på hvordan jeg ville se ut etterpå. Ikke før dama fra brystkreftforeningen kom og viste meg ulike proteser som kunne brukes i etterkant.

Så var jeg veldig heldig og fikk beholde veldig mye av mitt bryst. Jeg ble også fortalt at jeg var heldig som ble satt opp til operasjon med en kirurg som også var plastikk-kirurg. Og det ble seende nogen lunde greit ut.

Og det er et poeng president, for at en rekonstruksjonsgaranti skal ha noe som helst verdi må vi ha nok plastikk-kirurger på alle sykehus som opererer brystkreftrammede. Ikke bare det, vi må ha mange nok kirurger med den kompetansen som trengs for de ulike måtene å operere på.

En operasjon der du rekontrukterer brystet med eget vev, f.eks hentet fra magen, er ingen liten operasjon. Da må vi ha gode kirurger. Operasjon av implantat er enklere, men krever også sitt. Jeg skal gi dere et eksempel på det.

President, jeg har en venninne som i 2009 fikk beskjed om at hun hadde genfeilen BRCA. Det betyr at hun hadde 95% sjanse for å få brystkreft. Venninna mi fikk da tilbud om å fjerne begge brystene og rekonstruere nye for å slippe å gå og være redd for å få kreft.

For å få nye bryst konstruert av eget vev måtte hun i så fall legge på seg. Det var ikke nok vev på magen til å rekonstruere to bryst. Hun vurderte det, og det faktum at det var en mer krevende operasjon. Valget falt da på implantat. Det førte til at hun måtte reise ganske mange mil til sykehuset en gang i uka i tre måneder for å fylle opp området som skulle bli bryst med saltvann. Dette for at huden skulle tilpasse seg.

President, jeg kjenner mange som har hatt brystkreft og jeg mener sterkt at tilbud om rekonstruksjon av bryst skal være en selvfølgelig del av rehabiliteringen etter en brystkreftoperasjon, eller etter en forebyggende operasjon. Da må vi forsikre oss om at innholdet i garantien har kvalitet. Det må gjøres på best mulig måte for hver enkelt brystkreftrammet. Alle har sitt eget sykdomsforløp, ingen er like. Og får vi til rekonstruksjon av bryst samtidig som en opereres for brystkreft må det være veldig, veldig bra for de som kan benytte seg av en slik operasjon.

Ventetid for rekonstruksjon er forskjellig fra sykehus til sykehus og det er ulik ventetid i forhold til hva slags rekonstruksjon du velger. Som innstillingen sier er det ventetid på flere år i Oslo for samme operasjon som du kan få innen et halvt år i Trondheim. Rekonstruksjon med eget vev har lengst ventetid.

For meg er det viktig at vi får en garanti som virker likt for de som i Nord-Norge, i Trøndelag, på Vest-landet eller i Oslo. Opposisjonen sier det jo også selv i innstillingen at sitat:” Forutsetningen
for at dette skal bli mulig, er at det offentlige tilbudet bygges opp og sikres over hele landet”.

Nettopp! Det er et godt poeng! I tillegg må vi inkludere private klinikker i rekonstruksjonstilbudet. Men skal garantien ha en reell verdi må vi ha et tilbud som sikrer at vi får det beste fra både det private og fra det offentlig og god samhandling mellom disse.

Det er hevdet, blant annet i enkelte reportasjer i media at det avgjøres i dag om kvinner skal få rett til rekonstruksjon av bryst etter kreftoperasjon. Jeg mener det er feil. Jeg vil høre hva arbeidsgruppa ledet av Helsedirektoratet i samarbeid med foreningen for brystkreftopererte og Kreftforeningen sier i sitt framlegg som de har frist på til den 20.mars.

Og jeg ber faktisk om respekt for det og at jeg ikke stemples som en som ikke vil unne kvinner rett til rekonstruksjon. Det skal være en selvfølge!

President,
De siste dagene har jeg og resten av Stortinget fått en rekke likelydende mailer der vi blir oppfordret til ikke å la oss kue av partipisken, men stemme av egen overbevisning. Det har jeg tenkt å gjøre.

Selv om jeg har vært rammet av brystkreft selv, vil stemme for å vedlegge forslaget protokollen. Jeg stemmer da ikke mot intensjonene i forslaget. Mitt anliggende er at jeg vil forsikre meg om at vi får en garanti for ALLE kvinner, uansett hvor i landet de bor, uansett hva slags rekonstruksjon de vil ha.