President,
Vi er inne i det som kanskje er den tøffeste uka i Europa på mange, mange år. Den Europeiske union sliter med å få orden på finansene, akkurat som noen advarte mot den gangen Euroen ble innført uten. Jeg begynner ikke med situasjonen i Europa fordi jeg er mot unionen. Det er jeg, men jeg gjør det for å minne oss på at situasjonen i Europa ikke er uvesentlig for den norske debatten. Både neste år, og i åra som kommer.

Europa er vår største handelspartner og norsk ungdom er europeisk ungdom. Kunnskap og evne til omstilling og nyskaping vil de neste åra kanskje være viktigere enn noen gang.

Tall fra SSB viser at Norge har svært låg arbeidsledighet. Målingen for november viste fortsatt positive tall for sysselsettinga, også blant de yngste.
Snur vi oss til Europa ser vi en helt annen utvikling. Ikke bare har de høye arbeidsledighetstall generelt, men de har en svært høy andel unge arbeidsledige. Vi vet ikke hvordan Europa vil utvikle seg, men det er helt klart at vi må være bevisste på at norsk ungdom i framtida vil søke jobb i et helt annet arbeidsmarked enn vi ser i dag.

(29,3% arbeidsledige i Italia i gruppen 15-24 år) http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/Ungdom-rammest-mest-av-krisen-i-Europa-/

Det har betydning for skole og utdanning. Det betyr også at vi som utdanningspolitikere sammen må sørge for at vi utvikler en skole i Norge som kan møte framtida på en god måte. Det betyr også at vi må ha høye forventninger – også til våre høyere utdanningsinstitusjoner.

President,
Framtida har behov for de som skal tenke ut de nye teknologiske løsningene. Samtidig vil vi ha behov for de som skal ta teknologi og nye løsninger videre via design til montering og produksjon. Dette brukte jeg hele mitt innlegg i finansdebatten på å prate om. http://woien.origo.no/-/bulletin/show/705072_ber-regjeringen-fremme-melding-om-yrkesfagene-til-stortinget Vi kan altså ikke kun fokusere på akademikerne, men også på praktikerne.

Senterpartiet mener vi med dette budsjettet er på rett vei. Jeg er spesielt glad for at vi satser penger på å gjøre ungdomsskolen bedre for alle. Jeg er glad for at vi kan si at vi endelig får en skole som tar alle elevene på alvor. Alle er god på ett eller annet, og dersom de ikke finner ut hva de er gode til -raskt nok – vil det alltid være noen som er gode til å være klovn eller andre ting som vi ikke trenger i klasserommet. Og det må vi sørge for at blir unødvendig!

Ropet etter praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskolen har vist at behovet for den praktiske inngangen til kunnskap er etterspurt i norske klasserom. Hele 235 kommuner søkte om å få bli med i forsøket, 133 skoler i 82 kommuner fikk lov til å delta. Etterspørselen og de gode erfaringene gjør at det fra høsten åpnes for at alle ungdomsskoler som vil, kan delta.

Men dersom vi skal bli gode på å smelte sammen teori og praksis og ta hele mennesket på alvor, vil også valgfagene bli et godt redskap. At alle 8.klassinger på ungdomstrinnet får anledning til å velge valgfag fra høsten gir en god mulighet til å dyrke fram de sterke sidene hos alle. Sider som en kanskje ikke ser så tydelig i ordinære timer. Mange av de foreslåtte fagene vil kunne bli svært gode mestringsarenaer i så måte.

Så vil dette måtte gå seg til alt ettersom størrelsen på skolen, lærerressurser og kompetanse, og gjennom en modning av fagene.

I dag er mange skoler gode på periodisering og tematisering av undervisningen. F.eks jobber Markaplassen skole i Trondheim etter et prinsippet ”mange intelligenser”. Det var spennende å lære om deres arbeidsmåte da jeg var på besøk der i fjor. Det betyr at de velger interessegrupper fra 8 klasse. Hjemme i Gran jobber Gran ungdomsskole tverrfaglig etter tema i perioder.

Fra Gran ungdomsskoles årlige rockekonsert i 10.klasse. Bilde fra OA 2008

President,
For at vi skal få en bedre skole må vi som utdanningspolitikere sørge for at vi har regelverk som gir mulighet for de gode undervisningsmåtene og den gode læreren. Jeg var på Lesja fredag. Lesja skule er kåret til Norges beste skule. Jeg var selvfølgelig nysgjerrig på å få høre HVA det var som gjorde dem så bra?

Rektor la spesielt vekt på stabilitet, både i samfunnet og i personalstab og lærere med kunnskap og trygghet. Ungene møtte kjente folk både i barnehage, SFO og skole. Hun la også vekt på tett oppfølging og oppvekstteam, bestående av folk fra skole, barnevern, NAV, osv osv som fulgte ungene fra de var små. Og hun la vekt på lokalpolitikere og skoleledelse i kommunen som setter skole i høgsetet og bryr seg og som prioriterer skole.
I utdanningsdebatter blir ofte de største skolene framhevet som de beste, men Lesja er altså et lite samfunn som har fått det til. Det samme gjelder Sogn- og Fjordane. President, det sier meg at det ikke er størrelsen det kommer an på, men kvaliteten og oppmerksomheten.

Se innslag fra Nrk Hed/Opp her:
http://fil.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7773193

President,
en rykende fersk undersøkelse fra Østlandsforskning viser at 17 prosent av ungdommene som har deltatt i Ungdomsbedrift i videregående skole har etablert egen virksomhet 6-8 år etter. Dette er 5 prosent flere enn i kontrollgruppa. Det viser at satsing på ungdomsbedrift og entreprenørskap virker! Vi trenger arbeidstakere i framtida, men vi trenger ikke minst arbeidsgivere! Entreprenørskap kan være både å etablere bedrift og styre denne, men det kan også være en måte å arbeide på. En variant er også sosialt entreprenørskap. Det er derfor godt at regjeringen styrker Ungt Entreprenørskap i årets budsjett (via KRD og NHD sine budsjett)

http://nb-no.facebook.com/pages/Ungt-Entrepren%C3%B8rskap-Oppland/138853636207052

President,
Vi er tverrpolitisk enige om at en god skole er avhengig av den gode læreren. Den gode læreren er den som har god faglig kunnskap og god pedagogisk og didaktisk forståelse. Den gode læreren har også gode relasjoner til sine elever, til foreldrene, til sine kollegaer og til skoleledelsen. Den gode lærer har ofte også en noe ukjent X-faktor.

Jeg er glad for at vi har fått på plass en ny avtale med partene om videreutdanning. En avtale som skal bidra til at flere lærere i flere kommuner får anledning til å ta videreutdanning. Totalt vil det bli brukt ca 400 millioner på kompetanseutvikling for lærere. Vi skal være med på å gi mulighet for lærerne å bli bedre, men det er også viktig at alle kommuner sørger for at rektorene får mulighet til å finne sin X-faktor på rektorskolen som regjeringen har startet.

President,
Jeg brukte som sagt hele mitt fem-minutters innlegg i finansdebatten til å snakke om praktiske fag og yrkesfagene. Jeg ser fram til evalueringa av Kunnskapsløftet til våren, men jeg vil gjerne gjenta at jeg mener det er et behov for en stortingsmelding om yrkesfagene, eller en melding om videregående opplæring der yrkesfag er en vesentlig del.

Videregående opplæring rommer alle spørsmål fra vekting teori-praksis, praksisretting, lærlinger og lærlingplasser, hybridlinjer, påbygging, vurdering, stipend, hybelboere, små- og verneverdige fag osv osv. Her ligger det mange problemstillinger som bør løftes fram og diskuteres slik at vi sikrer oss ei god fagopplæring framover.

Jeg tar ikke til orde for en ny reform, men vi må gå nærmere inn på behovet for justeringer slik at opplæringa blir tråd med arbeidslivets behov for kompetanse og arbeidskraft framover.

http://www.senterpartiet.no/meny-forside/sp-vil-ha-stortingsmelding-om-yrkesfagene-article75340-12919.html
http://www.regionaleforskningsfond.no/servlet/Satellite?c=Page&pagename=rff-hovedside/Hovedsidemal&cid=1253954088866

President,
Som jeg nevnte innledningsvis, vil antakelig stadig flere ungdommer studere i utlandet, og flere utenlandske studenter vil kanskje studere hos oss. Arbeidsmarkedet vil være større enn vi ser i dag, men pga situasjonen i Europa vil også konkurransen være større. En ting er hva utenlandsstudier gir av opplevelser og kunnskap for den enkelte, men utenlandsstudier, kunnskap om land og internasjonal arbeidserfaring vil komme til å være av stor verdi for norsk arbeids- og næringsliv.
Jeg er derfor veldig glad for at regjeringspartiene gjennom denne budsjettbehandlingen nå åpner opp for at norske studenter som velger å reise utenfor det som er tradisjonell allfarvei ved å velge studier i Brasil, Russland, India og Kina, skal få støtte gjennom Statens Lånekasse for det første året i en bachelorgrad i disse landene.

BRIK-landene er viktige samarbeidsland for Norge og vi må derfor ha den nødvendige språkkunnskap og landkunnskap for å kunne samhandle godt med disse landene.

Les uttalelsen fra ANSA her:
http://www.universitetsavisa.no/student/article11695.ece

President,
Samfunnets – og arbeidslivets behov for kompetanse dreier seg ikke kun om teoretisk kunnskap av høyere grad sjøl om det er svært viktig at vi har de folkene vi trenger. Men i iveren etter å inspirere flere til realfag må vi ikke glemme at direkte yrkesrettede utdanninger har svært stor betydning for mange arbeidstakere og bedrifter. Fagskolenes tilbud vil derfor være viktig for å kunne møte det økte behov for kompetanse i arbeidslivet. Fagskolene vil være et godt redskap for både å rekruttere og å beholde arbeidskraft.

Det vil derfor være viktig at vi framover klarer å legge til rette for smidige og fleksible overganger mellom utdanningsnivåer og utdanningstyper. Fagskoleutdanninga gir verdifull mulighet for å øke egen kompetanse, spesialisere seg og til å formalisere den realkompetanse en har opparbeidet seg gjennom yrkeslivet. Vi må derfor ta høyde for det tilbudet som fagskolene representerer, slik at både unge og voksne som ønsker å bygge på den kompetansen de har, får mulighet til det.

President,
det er viktig at fylkeskommunene er tett på arbeidslivets behov i egen region. Det gjelder både i forhold til mulighetene for å skape og utvikle nye arbeidsplasser, men også i forhold til den krevende situasjonen som enkelte næringer og bedrifter kan komme til å oppleve. I denne sammenhengen er også de regionale forskningsfondene viktige. Jeg synes derfor det er skuffende at FRP ønsker å fjerne disse. http://www.regionaleforskningsfond.no/servlet/Satellite?c=Page&pagename=rff-hovedside/Hovedsidemal&cid=1253954088866

President,
I lys av den krevende situasjonen vi ser i Europa og for så vidt også i USA, tror jeg vi skal være meget glade for at vi er i en situasjon der vi fortsatt satser på utdanning. Våre innstramminger i budsjettet ligger milevis fra hva våre naboland har å stri med..