Her er mitt hovedinnlegg i dagens interpellasjonsdebatt der jeg utfordret Kunnskasministeren til å ta initiativ til å foreta en gjennomgang av strukturen i fagopplæringa for å sørge for at vi får de beste fagfolkene og sikrer god gjennomføring. Statsråden var positiv til det og gjør det som en del av evalueringen av Kunnskapsløftet. Bra!

President,
”Alt henger sammen med alt”, sa en herværende norsk statsminister. Enkelt, men likevel en viktig påpekning. Sånn også i arbeidslivet der vi må ha forskjellige jobber for at samfunnet skal virke.

Finansdirektøren trenger tømreren til å bygge hus, glassmesteren for å kunne se ut av det, feieren for at det ikke skal bli brann i pipa, blikkenslageren for å ha tett hus, rørleggeren for å ha vann i dusjen. Alle som har bygd vet hvor mange forskjellige fagfolk som er innom, og arkitekten har tegnet huset, ingeniøren beregnet og elektrikeren montert det elektriske anlegget. Dette er bare et hus, men hele samfunnet er bygd på samme prinsipp – alle er avhengige av hverandre.

Skal du være avhengig av andre vil du gjerne være avhengig av noen som kan sitt fag- Vi vil ha de beste husene, de beste bilmekanikerne og de beste brønnborerne. Det får vi gjennom en utdannelse som både er praktisk og teoretisk. Det praktiske henger sammen med det teoretiske. Begge deler er like viktig!

Likevel er det mange som anser praktiske fag og praktisk arbeid for mindreverdig. President, det er det ikke, men vi sliter med for stort frafall fra yrkesfagene. Vi klarer heller ikke, i følge bransjeforeningene, å utdanne elevene med god nok grunnleggende kompetanse i sitt fag etter Vg1 og Vg2 slik kursene er i dag.

President, frafallsstatistikken viser at for 2005-kullet har 87% av de som begynte på studiespesialiserende linjer fullført med full kompetanse etter fem år. (altså målt i 2010) Samme statistikk viser at ca 57% på yrkesfag gjør det samme, fullfører med kompetanse innen fem år. Ser en statistikken over litt lenger tid har tallene vært rimelig jevne de siste 15 åra.

Statistikken fra SSB viser også at elever som har et høyt antall grunnskolepoeng fullfører videregående opplæring langt oftere enn elever som har få grunnskolepoeng. Samlet sett viser det seg at 98% av elevene som har over 55 grunnskolepoeng fullfører videregående opplæring innen fem år, for de med 55 grunnskolepoeng eller mindre er det bare 8% av elevene som fullfører innen 5 år. Det er også kjent at jenter fullfører i større grad enn gutter.

Det bekrefter at de grep som regjeringen har tatt for å styrke basiskompetanse og sørge for tidlig innsats er helt riktige og helt nødvendige. Dalende motivasjon mot slutten av grunnskolen kombinert med at det er flere gutter enn jenter som faller fra, bekrefter også at det har vært på høy tid å se på innholdet i ungdomsskolen. Det skal derfor bli interessant å se på utviklingen framover når vi etter hvert får de første kullene med elever som har gått etter reformen Kunnskapsløftet med endringer og siden med forhåpentligvis endringer i ungdomsskolen.

Når vi i tillegg vet at omtrent halvparten av de som begynner på f.eks bygg- og anleggsteknikk ikke fullfører med full kompetanse innen fem år, kan vi ikke bare skylde på elevene, men vi må se etter systemfeil både i barneskolen, ungdomsskolen og i strukturen på videregående og gjøre endringer.

President, det er allerede gjort grep for å styrke barne- og ungdomsskolen, og en må stadig gjøre mer. Jeg håper og tror at også de endringene og presiseringene som blir gjort for å få en mer praktisk og motiverende ungdomsskole vil føre til mer motiverte elever med et bedre grunnlag for å klare å gjennomføre også yrkesfaglig studieretning. Det har i alle fall vært et av Senterpartiets viktige begrunnelse for å engasjere seg så sterkt for å endre ungdomsskolen.

Å gi rom og muligheter i ungdomsskolen til å øke sin basiskunnskap i de grunnleggende fagene og gi muligheter til å bedre forstå sammenhengen mellom teori og praksis og få anerkjennelse for praktiske og skapende ferdigheter vil kunne gi et bedre utgangspunkt for de som skal gå yrkesfag.

Så mener vi, president, at vi også må se på strukturen i yrkesfagene på videregående trinn. Byggenæringens landsforbund har vært spesielt opptatt av bygg- og anleggsfagene og har gjennomført et omfattende arbeid for å tenke gjennom hva som kan bidra til at byggenæringen får enda bedre lærekandidater ut i bedrift. Vi vet også at andre bransjer har tatt til orde for endringer. Dette gjelder derfor flere bransjer som trenger fagarbeidere.
President, det har nå gått 7 måneder siden interpellasjonen ble reist og jeg er glad for at ting ser ut til å skje. Denne interpellasjonen tar til orde for en gjennomgang av strukturen i fagopplæringa og en splitting av enkelte grunnkurs spesielt.

Grunnkursene rekrutterer til et bredt spekter av bransjer. Bygg- og anleggsteknikk over 20 fag, Teknisk og industriell produksjon til over 60, mens helse- og sosialfag rekrutterer til om lag 10 fag. Det sier seg selv at det i de to første eksemplene kan være litt i meste laget å ha oversikt over og få kunnskap om før du må velge noe mer spesialisering på vg2.

Samtidig er det viktig å ha forståelse for at Norge, med en marginal befolkning og rimelig store avstander, må sørge for at vi har bredde nok til at mange nok elever velger faget slik at vi ikke mister grunnkurs pga for liten søkning og dermed mister viktige tilbud. Samtidig må vi sørge for at Vg1 og Vg2 gir den faglige kompetansen som er nødvendig for å gå ut i lære.

Her må en altså vekte mot hverandre. Spørsmålet er om det er riktig vekting, eller om fokuset på et bredt tilbud kan føre til at vi ikke får gode nok lærekandidater ut i lære. Gjør vi de minste fagene rett, eller urett? Er dagens modell god nok eller bør vi se på endringer og hvordan skal vi i så fall gjøre det på best mulig måte?

Jeg viser til Stortingsmelding 30 (2003-2004)der står det at, sitat: ”tilbudet.. må sikre at elever og lærlinger i løpet av videregående opplæring får tilstrekkelig grad av spesialisering i det yrket de har valgt, samtidig som de oppnår tilstrekkelig bred kompetanse. Arbeidslivets behov må også ivaretas på den måten at det utdannes nok arbeidstakere til å dekke behovet for arbeidskraft innenfor de forskjellige bransjer, fag og yrker.

President, det er mye opp til skolene hvordan de tolker læreplanene og organiserer undervisningen. Fordypningsfaget kalles ”prosjekt til fordypning” og det er her du skal ”legge grunnlaget” for motivasjon for det du skal drive med på Vg2 og i evnt lære.

President, i forbindelse med evaluering av Kunnskapsløftet pågår det en evaluering av nettopp prosjekt til fordypning fra perioden 07-11. Så langt viser foreløpige funn at skolene som er med i undersøkelsen legger til rette og gjennomfører prosjekt til fordypning ulikt. De fleste velger, litt overraskende må jeg si, i liten grad å gi tilbud til elevene om faglig fordypning på Vg1, men gir de heller på Vg2 med praksisperioder i bedrift. Det blir spennende å lese de endelige resultatene fra Fafo.

President, gjennom det som er undersøkt til nå ser en at det nok kan være en god del å hente på forbedringer i det eksisterende tilbudet. Samtidig tror jeg det likevel kan være klokt å se på om det kan være hensiktsmessig å splitte opp enkelte av Vg1-linjene i de bredeste fagene for å få mer rom til hvert fag.

Så er jeg glad for at Kunnskapsministeren i sommer sa at hun åpnet for en gjennomgang av de enkelte utdanningsprogrammene for å se om de skal deles for å gi mer yrkesspesialisering tidligere. Jeg er også glad for at hun samtidig la til rette for å kunne yrkesrette fellesfagene mer enn i dag. Blant annet ved at engelskeksamen nå kan utarbeides lokalt.

Jeg har også via internett lagt merke til at Utdanningsdirektoratet allerede ser på muligheten for å gjennomføre en utredning knyttet til en gjennomgang av utdanningsprogrammene. Det hadde vært flott om Kunnskapsministeren kunne si litt mer om et slikt arbeide er kommet i gang eller eventuelt når det skal starte og antas å slutte.

President, yrkesfagene er viktig for framtida, og viktig for et praktisk parti som Senterpartiet. Vi er opptatt av at fagene gir best mulige fagarbeidere for utdanningen gis.

Derfor er vi også opptatt av at fylkeskommunene og skolene må bli flinkere til å tilby mer fleksible løp. I dag er hovedmodellen 2 år i skole og 2 år i bedrift. Her må en være opptatt av å bruke de mulighetene som også finnes for å variere med å komme tidligere ut i bedrift til opplæringen er ferdig etter fire år.

Vi vet også at spesielt helse- og sosialfag sliter med stort frafall. Det gjelder spesielt de som tar påbygning på Vg3. Mange velger denne løsningen for å ”sikre” seg mulighet for for eksempel å gå videre til sykepleierutdanning. Det er veldig uheldig. Mange klarer den tøffe teorien, men for mange klarer ikke eksamen. Resultatet blir at man verken oppnår fagbrev eller studiekompetanse.

Vi vet at enkelte fylkeskommuner allerede i dag tilbyr elever en mulighet for å ta påbygning ETTER å ha avlagt fagbrev, altså etter fullført to år i skole og to år i lære. Vi håper at dette kan bli et tilbud for alle i framtida. Det kommer uansett ikke til å være et tilbud som alle ønsker å benytte seg av, så kostnaden ved tilbudet vil antakelig svare seg i forhold til de som nå ikke har bestått og som dermed står i fare for å bli drop-outelever med den kostnaden det har både menneskelige og økonomisk.

Yrkesfaglig utdanning skal gi oss høyt kvalifiserte fagfolk. Da er det viktig at de vedtak vi gjør i forhold til struktur også legger til rette for dette og at mulighetene det gir følges opp lokalt i den enkelte fylkeskommune og den enkelte skole.

Å gi mulighet for å komme raskt inn i programfaget og ut i praktisk arbeid er viktig for motivasjonen og for faglig utvikling. Sammen med bedre yrkesretting av fellesfagene, tidligere innsats i barneskolen og en bedre ungdomsskole, burde gi muligheter for at flere gjennomfører også yrkesfagene. Alt henger sammen med alt.