Onsdag 20 juli skrev jeg mitt forrige blogginnlegg. Så smalt bomba i Regjeringskvartalet og ungdom ble jaktet på og drept på Utøya. En hendelse som var så uhyrlig at det ikke er til å fatte… Det fantes ikke ord å blogge med lenger….

Så prøver jeg igjen nå…. Å blogge burde jo være en selvfølge når det er valgkamp, men…

Tenkte jeg skulle oppsummere valgkampen litt for min del. Den har i hovedsak handlet om å promotere de praktisk flinke elevene og en mer praktisk skolehverdag og hvordan en kan legge til rette for dette. Det høres jo ut som om alle plutselig er opptatt av dette, men følger en debattene, så er det ikke å legge til rette for de praktisk flinke som anses som “viktigst”. Verken i riksmedia eller i Stortinget. Jeg tror at nesten samtlige skoler jeg har besøkt har framhevet ønsker om muligheter for mer praktiske fag og om lokalt å gis mulighet for å tilrettelegge for gode opplegg tilpasset sine elever.

Likevel opplever jeg at de fleste partiene sentralt er opptatt av å styre mer. Å gi “slipp” på timer for lokal tilpasning er vanskelig . Ap og Sv ønsker sterkere nasjonal styring og kontroll. Mer nasjonal styring kommer også fra H som blant annet har tro på at bare alle gjør likt så blir det bedre, jmf forslaget om å innføre obligatorisk 2.fremmedspråk i barneskolen.

Tør vi overlate mer til kommunene og skolene for å finne de beste oppleggene for sine elever slik at alle kan lykkes? Vil det bli krevet mer rapportering for å ha kontroll på at skolene gjør det som bestemmes sentralt? Norge er allerede i dag en av de mest sentralstyrte skolene i OECD. Tør vi å slippe opp?

Hva mener organisasjonene? Tør Utdanningsforbundet? Tør lektorlaget? Tør Unio? Senterpartiet tør! Derfor er jeg skuffet når Utdanningsforbundet sentralt kun inviterer partiene Ap, Sv, H og V til skoledebatt. Hvilke partier er villige til å gi rammer som gjør det mulig lokalt for alle å lykkes i skolen?