 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Hadelending, Mjøsby, gdpuls.no og Lesernes ringblad (onsdag 11. august 2010). Les mer om roperten… Look to England - en bedre ungdomsskoleDenne høsten skal Kunnskapsdepartementet skrive en stortingsmelding om ungdomsskolen. Alle partier er enige om at frafall fra videregående skole og for lavt kunnskapsnivå er de største utfordringene vi har i skolen. Årsakene er ulike, men det er en tverrpolitisk enighet om at tidlig innsats er viktig. Tidlig trening i grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving er spesielt viktig for å legge grunnlag for å lykkes i andre fag. Så er en faglig uenige i hvordan en på en best mulig måte sørger for tidlig innsats. Det handler blant annet om metoder, og metodefrihet antar jeg at alle politisk mener vi skal ha. Tidlig innsats skal også motvirke dårlige karakterer ved utgangen av 10. trinn. Dårlige karakterer etter 10-årig grunnskole henger sammen med senere frafall fra videregående skole. For å komme videre til beste for elevene har Senterpartiet tatt til orde for å innføre en mer valgbar ungdomsskole. Vi har hentet vår modell fra England. Alle elevene har der et obligatorisk antall timer i basisfagene, men kan velge fra en variert meny av fordypningsfag eller valgfag. Det kan være praktiske fag som mekanikk, praktisk-estetiske fag, mat- og helse osv eller mer teoretiske fag som fysikk, språk, naturfag, geografi etc. Slik ivaretas både de som ønsker teoretisk fordypning eller mer praktiske fag. Vi mener en norsk utgave av det de gjør i England vil bidra til økt motivasjon for elevene. Økt motivasjon og mer glede ved å få fag du mestrer gir også muligheter for økt motivasjon i andre fag. Senterpartiet har i mange år vært særlig opptatt av at elevgruppen som er praktisk anlagt har fått for lite oppmerksomhet. De praktisk flinke elevene har ikke fått anerkjennelse for sine kunnskaper i vår akademiske skoledebatt. Med Kunnskapsløftet forsvant siste rest av mulighet for å kunne velge mer praktiske fag i ungdomsskolen. Tidlig innsats kan bidra til å gi flere elever en god start, men i vår higen etter høgere teoretiske fagkunnskap, fjernet vi muligheten for å velge mer teori eller mer praktisk. En bedre løsning for disse elevene er noe vi tverrpolitisk bør bli enige om. Alle ønsker mer praktiskrettet undervisning, det kan vi få ved å endre ungdomsskolen mer i tråd med slik de gjør i England. Om en er bekymret for at for få velger annet fremmedspråk eller realfagene handler da om å presentere disse fagene på en spennende måte både for elever og foreldre før en velger. Vi mener at en slik løsning vil føre til bedre resultater både i teoretisk fag og praktiske fag Ting tar tid. Resultatene av de siste årenes reformer er fortsatt uvisse. Det betyr derimot ikke at vi ikke skal forbedre oss underveis. Innføring av Kunnskapsløftet, utviding av skoledagen og innføring av 6-årsreformen har vært basert i en forståelse av at bare det blir gitt god nok tid så vil kunnskap, motivasjon og trivsel øke. Resultatene så langt viser at dette ikke er tilfelle alene. Verken høgre- eller venstresida har tatt til orde for noe annet enn å gjøre som vi alltid har gjort i norsk skolepolitikk; å sørge for at alle obligatorisk skal ha like mange timer i alle fag helt til de er 16 år. Senterpartiet foreslår at vi for en gangs skyld våger å tenke litt annerledes. En gjennomgang av timefordelingen som gir mulighet for flere valg vil ikke gå på bekostning av fellesskapsskolen, men gi elevene mulighet for mer tilpasset opplæring.
Vist 550 ganger. Følges av 2 personer. 
| ||
Kommentarer
Egentlig så eksisterte jo denne modellen for 30 år siden i norsk skole,-iallefall kjenner jeg meg igjen…Utvalget i i valgfag varierte utfra hva kommunen kunne bidra med av fagkunnskap.vi hadde alt fra tysk til fotografering.I dagens globale verden er det vel riktig å sette søkelyset på språk.Men jeg finner ingen ungdommer bortsett fra dem som bruker det som er glad for nynorsk.Her skulle det ikke vært satt karakter i det hele tatt.Den er som regel bare med å dra ned gjennomsnittskarakteren.
En annen ting jeg har prøvd å belyse og som jeg håper du tar med videre er at ungdom som sliter på ungdomskolen er garantert å komme inn første året.Men det gjør de ikke på 2.året.Dette er et stort problem.noe må gjøres for å fange opp disse elevene,slik at de ikke faller av lasset videre.noe jeg tror er tilfelle.
De siste to årene har det også vært vanskelig å rekruttere lærere.noe som har medført at elever har måtte undervise seg selv.noe vi opplevde.Da de endelig fikk lærer var den ufaglært.
På ungdomskolen sliter mange elever med at innleveringer som gir karakterer forsvinner,,og eleven blir sittende med ansvaret selv etter innlevering.Hva kan gjøres med det?Det må vel gå an å sikre arbeidet bedre enn hva som er tilfelle i dag.Noen rutiner rundt innlevering bør ikke være så vanskelig?
Hei!
Min erfaring fra valgfag var nok at noen av tilbudene var mer eller mindre gode… Jeg synes det skal være kvalitet i alle tilbud! Det er viktig! Og at vi skal kunne tilby fordypning i fag som fysikk, kjemi, omsorgsfag osv.
Mht Vg2 er det utfordringer, for selv om det er nok plasser er de ikke garantert å komme inn på den linja de har valgt. Og slik må det nesten være. Som samfunn har vi et ansvar for å utdanne et bredt spekter av yrker, derfor kan ikke alle regne med at de f.eks kommer inn på frisørfag. Ungdommene må jobbe både i u.skolen og vg1 for å vite at de blir kvalifiserte for å komme inn på det de har lyst til i Vg2. Derfor mener jeg det er feil av de som sier at det er så lettvint i dag og at det ikke stilles krav. Men, det bør gjøres mye tudligere for ungdommene i u.skolen at de må jobbe for å komme inn på det de vil i Vg2.
Ellers er jeg helt enig i at det må jobbes for å sikre flere faglærere. Veldig veldig viktig! Mht innleveringer på skolen som du sier bør de være lette å finne igjen om de er levert digitalt? Hvis ikke bør dere ta opp rutiner rundt innleveringer med skolen. Lykke til! :-)