 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Lesernes ringblad, Hadelending, Mjøsby og gdpuls.no (fredag 16. juli 2010). Les mer om roperten… Jeg vet ikke hva jeg skal bli...Nei, jeg visste ikke det da jeg var 19 år og ferdig på vdg… Før R94 hadde vi imidlertid anledning til å gå mer enn tre år i vdg, så mange valgte å ta et nytt grunnkurs etter allmennfag. Det gjorde jeg også. Jeg hadde faktisk to år etter allmennfag. Veldig uheldig for de jeg tok plassen fra selvsagt, men det tenkte jeg ikke på den gangen. Dyrt også for staten som sponset en som allerede hadde fått tre år i vdg med mer vdg-utdanning. Men veldig fint for meg som ønsket meg en noe mer praktisk utdanning. Slik fikk jeg både teori og praksis og erfaring fra både studiespesialisering og yrkesfag. Deretter jobbet jeg et år som lærer/assistent før jeg begynte på lærerskolen. Etterpå har jeg tatt videreutdanning mens jeg jobbet og jobbet 13 år som lærer i grunnskolen før jeg ble politiker på hel tid. Først to år i fylket, fire år i regjeringsapparatet og nå ett år som Stortingspolitiker. Så har vel staten tapt på meg da kanskje?!… I alle fall hvis jeg tolker professor Storesletten på UiO og Aspaker i Høyre rett. (Aftenposten i dag) Jeg har ikke tatt utdanning på normert tid! Er det krise å gjøre omvalg? Jeg mener det ikke er det! Selvsagt hadde det vært mest lønnsomt for alle om alle visste hva de skulle bli når de var ferdige på vdg. Staten hadde spart penger til studieplasser – flere universitet måtte kanskje ta ned antall studieplasser?… Studentene sjøl ville også spart penger ved å slippe å ta opp studielån for et studie de kanskje strengt tatt ikke hadde hatt bruk for for senere arbeidsliv. Et valg kan også være å jobbe et år. Ett år i arbeidslivet gir god erfaring, på godt og vondt og koster verken studenten eller staten noe. Livserfaring er heller ikke negativt! Et år på Folkehøgskole er også et godt alternativ for å komme nærmere det du vil jobbe med i framtida. Kanskje en trenger å “lufte” ut og gjøre noen krumspring som en tenker at en ikke får gjort når en begynner studier for alvor. Jeg tror slike omveier er bra! De gir mulighet for refleksjon og erfaring, kunnskap som du har bruk for seinere. Alle partier er enige om at rådgivningtjenesten må bli bedre. Det “HANS” gjør på Hadeland der næringsliv, rådgivere og karrieresenteret jobber sammen for utplassering, er et spennende prosjekt i så måte. Jeg mener også at det ikke er behov for å endre studiestøtten. Jeg mener det er et større behov for oss voksne som ønsker at ungdommen skal bli noe, å innse at det ikke er så lett å vite akkurat hva, når du er ferdig på videregående. Derfor må det bli større aksept for å velge å arbeide et år, gå på folkehøgskole eller gjøre omvalg. Slik erfaring får aldri blitt bortkastet eller verdiløs.
Vist 427 ganger. Følges av 2 personer. 
| ||
Kommentarer
Jeg er helt enig med deg i at det i større grad må aksepteres at ungdom trenger tid til å bestemme seg,trenger et friår fordi de rett og slett er skoleleie,eller at de gjør omvalg.Jeg håper at arbeidslivfag vil avhjelpe dette i større grad,og at rådgivertjenesten bruker en jevn kontakt over tid på hver ungdomsskole.Men dette er ikke nok jeg savner mer av hvordan ungdom skal studere,og at de også på ungdomsskolen tar i bruk studiegrupper som de igjen kan ta med seg på videregående skole.
Ja, et praktisk arbeidslivsfag bør utvides slik at alle får den muligheten. Det er jo som kjent kun en forsøksordning for noen skoler. Vi har også lansert ideen om å gjøre u.skolen mer valgbar etter modell fra England. Håper vi får gjennomslag for en slik tanke når det skal skrives stortingsmelding om u.skolen i vinter.
Rådgivningstjenesten må bli bedre, og jeg tror det de har gjort på Hadeland er bra (søk på HANS på nett) Mht studiegrupper er jeg usikker på om alle mestrer den formen. Selvstudier er jo veldig krevende, men å lære seg gode studievaner/arbeidsvaner kan nok forbedres.
Ja,jeg ser også flere fordeler med at elevene får velge mer fritt etter interesser selv om de til sist må igjennom sine eksamener.Elevene blir ikke så passive.Til slutt har jeg lyst å sette søkelyset på tilpasset opplæring.Hvorfor i alle dager bruker ikke skolene denne loven?Er den bare til for ekstreme tilfeller som ikke har nytte av ordinær utdannelse.I så fall hvorfor er terskelen så høy?
Ja jeg skal se etter HANS:)
Håper du tar deg tid å lese dette om frafall i videregående skole,og at det reageres på alle reformene som har vært de siste 10 årene. blir en vanskelig balansegang å ta hensyn til at alle som har med skole å gjøre trenger ro til undervisningen,og lærere handlingsrom til å bruke det beste pedagogiske verktøyet de har.