Fredag ettermiddag fikk mor kongens fortjenestemedalje i gull. Her er historien om hvordan vi fikk henne på plass i Steinhuset på Granavolden til kl 18.10, uten at hun visste noe om utmerkelsen.

Tidlig i vinter fikk jeg opprigning fra Hugo Hallum (Ap-politiker i Lunner) Han kunne fortelle at han ville søke om Kongens fortjenestemedalje til mor sammen med Senterkvinnene og biskopen i Hamar. Det første oppdraget var å finne ut av alt hun hadde vært med på. Her var biografien fra Stortinget kjekk å ha!

En stund senere kom beskjeden om at medalje var tildelt, men de ville overraske henne! Det er ikke lett med mor! Er knapt nok mulig med ei som skal ha full oversikt og er mer en middels interessert og oppmerksom!

Vel – dato var første hinder. Da ett av alternativene var 18.juni tenkte jeg at det var i alle fall en dag da hun var hjemme. Hun har bursdag den dagen og vet at familien bruker å komme innom. Siden jeg har bursdag samme dag, og til overmål fylte litt halvrundt, var det en god sjanse til å få henne ut av huset. Da kunne jo huno komme på jentefest til meg! Det syntes også hun var en god ide!

Det var bare en hake, og det var at medaljen og arrangementet skulle være i Steinhuset… Etter litt fundering fant jeg ut at jeg kunne sørge for at det ble en “konsert” der for mine langveisfarende gjester. Mors søstre og svigerinne ble informert før de reiste i felles bryllup i mai slik at de hadde samme historie.

Så fant vi plutselig ut at vår datter skulle få utdelt vitnemål fra vdg.skole samme kveld – og hun skulle holde tale!… Altså: Steinhuset kl 18.15, utdeling av vitnemål kl 18.30 og deretter jentefest kl 20…
Travelt! Jeg ringte rektor for å høre om han kunne snu programmet slik at Mari kom til slutt i talerekka. Det var han positiv til. (Ja, jeg måtte fortelle hvorfor da..)

Da skulle vi kunne rekke det. Så var det invitasjoner til den nærmeste familien og venner med beskjed om å holde det helt hemmelig. Det gikk velidg greit! Far fikk ikke vite noe før denne uka da mor reiste bort for to dager. Dette for at han skulle slippe å være redd for å forsnakke seg.

Men, siden vitnemålsutdelingen kom inn og ødela for “konserten”, så spurt jeg mor om hun kunne vise rundt mine langtveisreisende gjester i Steinhuset mens vi var på utdeling. Det ville hun jo gjerne! Hun kunne også låne nøkkelen! Nei, det kunne hun selvfølgelig ikke! Dermed måtte jeg si at mannen min skulle hente nøkkelen sjøl om det var nærmere for henne å hente den. Siden hun skulle hente nøkkel for omvisning helga før måtte jeg ringe utlåner og si at han måtte si vi hadde en avtale. Han skjønt ikke helt det siden det var prosten som skulle låne nøkkel… men, jeg fikk forklart grundig og dermed var han med på komplottet.

Så var det oppgaven å få far ut av huset på en tilforlatelig måte i forkant av mor. Etter grubling fant jeg ut at det enkleste var at min bror hentet far og “tok han med på fotballkamp”. Siden mor var borte fra tirsdag til torsdag fikk vi anledning til å hente ut penklær til far og bragt dem til min bror. Blomsten som kom på døra med hilsen og gratulasjoner med utmerkelsen (onsdag) ble også båret vekk og avsender ringt for at det ikke skulle spres videre :-)

Da skulle det meste være i boks, bortsett fra en ting: Stortinget. Mistillitsforslag. Dermed måtte alle være på plass helt til siste sak var stemt over. Da innså jeg at jeg kanskje IKKE fikk med meg utdelingen, antakelig kanskje ikke talen til Mari heller. Men jentefesten skulle jeg rekke. Reker var innkjøpt på forhånd, mannen handlet vin og brød og svigermor ordnet litt hjemme siden jeg var borte hele uka…

Vel, fredagen kom. Mor sendte melding om når hun skulle være i Steinhuset? Det ble litt frem og tilbake, men til slutt fikk hun beskjed om å reise hjemmefra kl 18.00. Mannen min skulle møte henne der. Far “reiste på fotballkamp” i langstøvler og med tykke klær som han fikk beskjed om å ta på seg av mor siden det var så kaldt :-) Han ble kjørt hjem til oss og skiftet her. Jeg satt i Stortinget og talte minutter pr innlegg etter at Stoltenberg hadde hatt ordet. Da var det meste sagt om mistillit, men fortsatt mye å si om RNB…. Jeg håpet i det lengste at vi skulle være ferdige med å prate til halv fire. Da ville jeg kanskje rekke tog kvart ove?. Nei da… Det ble kommunisert med min rådgiver Vanja, som omdirigerte sin mann og som hentet oss i bil kl 17.00 utenfor Stortinget. Da var det en time til mor skulle komme til Steinhuset… Vi bruker ca 1 time akkurat dersom det ikke er kø på den turen. Dette var en fredag ettermiddag… Men kanskje jeg kunne rekke litt?

Første avrapportering kom fra min bror 17.20 som sa at de hadde far ute av huset. Neste ide var å ringe min andre bror og avtale at han ringte meg m åpen linje ca 18.10. Det gjorde han. Så satt vi i bilen og fikk beskrivelse av damen som stoppet langt nede i veien og tydelig stusset over at det var så mange biler? Jeg hadde antakelig gjort noe feil, så hun sendte meg en melding om dette var rett? Det var så mange biler ved “stein huset” som det sto. Jeg så ikke meldinga siden jeg satt i tlf… Så ble hun møtt av Hugo Hallum som tok i mot henne og fikk lurt henne med opp til huset og opp i tredje etasje. I telefonen hørte vi forskrekkelsesutbrudd og bursdagssang og tale ved ordføreren. Så kastet jeg meg inn i min egen bil på Gran og kjørte med fortsatt åpen linje til Steinhuset mens fylkesmannen hadde ordet. Jeg tenkte at jeg kanskje skulle rekke det, men tildelingen kom litt for tidlig og jeg kom da applausen var i ferd med å legge seg…..

Vel – komplottet fungerte i alle fall. Vi klarte å lure henne helt fram til “åstedet” før hun skjønte noe som helst! Det var en bragd!

Det var visst et flott arrangement! Jeg fikk desverre bare vært der 15 min før jeg måtte reise videre til vitnemålsutdeling og videre derfra til ventene jentegjester hjemme.. Så ble det endelig fest og champagne! Og omsider kom også fortjenestejubilanten!

Derfor var det ikke min egen bursdag jeg ventet på å komme hjem til fredag, ei heller ferie, siden jeg skal jobbe en stund til… Men sjøl for en Stortingerepresentant er familien viktigst. Og noen begivenheter viktigere enn andre….