For to uker siden var jeg på besøk i Tyskland for å lære om hvordan de arbeider med yrkesfag. I motsetning til andre europeiske land som sliter med svært høy ungdomsledighet har Tyskland forholdsvis lav arbeidsløshet blant ungdom. Faktisk er det lavere ledighet i gruppa 15-25 år (6,3%) enn i gruppa 55-65 år.

Neste år kommer regjeringen med en stortingsmelding vil omhandle yrkesfagene og erfaringene etter innføringen av Kunnskapsløftet. Flere evalueringsrapporter skal danne grunnlaget for meldingen. For egen del mener jeg at vi også må lære av land som har system som får ungdom gjennom utdanning og ut i arbeid.

Noen refleksjoner etter et hektisk opphold i Canada der fokus var særlig rettet mot integrering, urbefolkning og bruk av naturressurser. Canada er kjent for å være i fremste rekke når det gjelder innvandring. De er et “land av innvandrere” som de selv sier, og tar årlig i mot en rekke mennesker som kommer for å jobbe, i tillegg til flyktninger. Ca 280 000, inkl flyktninger. Flyktningesakene avgjøres innen ett år, og de har målsettinger om å gjøre det enda raskere. De siste årene har den konservative regjeringen imidlertig innskrenket innvandringen noe.

Før 2007 hadde de imidlertid problem med å få høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere. Dette fordi behandlingstiden for søknader var for lang. Nå har de imidlertid laget et system der de har visse kriterier som må være oppfylt før de får arbeid. De har rundt 30 ulike arbeidsgrupper de ønsker seg. Blant annet ingeniører – som i Norge altså… Disse velges ut i samarbeid næringsliv, offentlig sektor, fagorganisasjoner + stat. Språk er en forutsetning.

Her er innlegget jeg holdt i dag i Stortinget vedr representantforslag om rekonstruksjon av bryst etter brystkrefoperasjon. Ikke hver dag en snakker om egne eller andres bryst i Stortinget…

President,

Kristin Clemet har skrevet blogg der hun spør om det er behov for en statsrådsskole? Jeg tror det er en god ide for de som ikke har vært i regjeringsapparatet tidligere.

Jeg ble poltisk rådgiver med bakgrunn fra lokalpolitikk på ettermiddagstid og to år som heltids fylkespolitiker i tillegg til at jeg hadde sittet to år i sentralstyret. Hva mitt parti sto for politisk var ikke utfordringen. Altså ikke rådgivningen i forhold til politikken. Utfordringen var å finne ut av rollen som rådgiver. Embedsverket sto for utmerket opplæring i forhold til aktuelle saker i departementet. Helt nødvendig informasjon for at statsråden og politisk ledelse skal komme raskt i gang.

Mitt innlegg i dagens interpellasjonsdebatt om behov for å utdanne flere med doktorgrad i Norge.

President,

Grunnlovens paragraf 93 gjør det mulig å treffe vedtak om suverenitetsoverføring til internasjonale organisasjoner uten å vente til over neste valg. Paragrafen ble som kjent innført med det formål å lettere å kunne melde Norge inn i EU. Siden 1962 har vi hatt gjentatte folkeavstemninger og gjentatte forslag til endringer i Grunnlovens §93.

Kravet om tre fjerdedels flertall ble fastsatt for å kompensere for bortfallet av den demokratiske garantien som er vanlig i Grunnlovsforslag ved at endringer må fremmes i en periode og stemmes over i neste. Endringer i §112 som blant annet representanter fra Frp har tatt til orde for, innebærer at forslaget må ligge over et valg. Det er jo nettopp en forsikring vi vil ha! Denne forsikringen ved en så stor endring som å avstå suverenitet til en internasjonal organisasjon, vil nå altså forslagsstillerne fjerne ved å henvise til at når vi har hatt folkeavstemning er folket hørt og da trenger Stortinget bare si ”amen”.

Nrk Hordaland hadde en interessant artikkel om at studentene klager over for mye ferie: Studenter på enkelte fag klager fordi de ikke får den studietiden de etter Universitets og høgskoleloven har rett til, 10 måneders studietid.

De har eksamen for tidlig og en student sier at “Når det er kort semester og mykkje pensum seier det seg sjølv at karakterane vert dårlege”. Jeg spør meg sjøl om det virkelig gjør det?

President,

Jeg er glad i dag. Og jeg er stolt av at en regjering for første gang har lagt fram en melding som fokuserer kun på ungdomsskolen. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet og understreke at jeg er fornøyd med at det er så stor enighet om at det har vært behov for å justere innretningen av ungdomsskolen. At vi er tverrpolitisk enige om hovedtrekkene tror jeg har større betydning for skole-Norge enn vi tror.

Jeg skal lese evalueringen av kirkevalget ordentlig, men har bitt meg merke i at mye av det som var kritikken i høst fortsatt har relevans. Kirken sliter fortsatt med demokratiseringen. Evalueringen konkluderer også selv med at det er “betydelige svakheter når det gjelder reelle valgmuligheter etter at demokratireformen er gjennomført”. Kirkeforliket forutsatte at valgene skulle ha “sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene”. Spørsmålet er om forutsetningen er oppnådd?

Det er bra at valgdeltakelsen fra rundt 4 prosent til 13 prosent i forhold til for seks år siden, men i forhold til for to år siden er det knapt noe endring. Jeg tror ikke noen regner med at valgdeltakelsen vil bli like høy som ved politiske valg, så hva som er “godt nok” mht deltakelse er vanskelig å si. Det er i alle fall bedre enn tidligere.

Gjestekommentar i GD 4.dag jul:

Vi går mot slutten av året 2011. Et år som har bitt seg fast i alle og som går inn i Norgeshistorien med en av de mest uforståelige hendelser i landet vårt. Landet ble utsatt for terror. 77 menneskeliv gikk tapt. Mange sliter fortsatt med skader og seinvirkninger etter opplevelsene denne sommeren. Jeg er sikker på at mange i jula har tenkt på de som ble rammet. Året 2011 gir rom for refleksjon; refleksjon om åpenhet, kjærlighet og toleranse, og om hvor vi går videre.

President,

Her er mitt innlegg i finansdebatten i dag. Om praktiske fag både i ungdomsskole og videregående.

President,

På t-banen i dag satt jeg rett overfor to som jeg åpenbart tok for å være innvandrere. Jeg sier åpenbart bare fordi begge var mørke i huden og tydelig hadde aner utenfor Norge. Den ene kunne kanskje være adoptert, men det var noe ved han som gjorde at jeg heller tror han hadde kommet til Norge de senere åra. Antar at han var fra et sted i midt-østen eller fra Pakistan? Sånn ca seint i tredveåra? Den andre var sikh med turban, mye skjegg og hår på fingrene. Han satt og leste en bok. Jeg gjetter han var rundt 50.

Åpenbart innvandrere og åpenbare voldtektsmenn?

Hvert år sender Stortinget en gruppe parlamentarikere til New York for å delta under FNs generalforsamling. I år var jeg så heldig å være blant dem. Etter tilbakelagt opphold har jeg gjort meg noen tanker om FN fortsatt er relevant?

FN ble stiftet i oktober i 1945 for å stanse krig og være en møteplass for dialog mellom verdens land. Norge var blant de første 51 landene som undertegnet FN-pakten dette året. I dag har FN hele 193 medlemsland, og fortsatt er det land som ønsker å være medlemmer. Alle landene møter i generalforsamlingen i New York hver oktober, men om alle har samme forståelse av ordet dialog er mer usikkert. Ytringsfriheten og ytringsgleden er i alle fall til stede blant medlemmene og alle land møter med representanter. Derfor er i alle fall muligheten for dialog til stede.

Her er mitt hovedinnlegg i dagens interpellasjonsdebatt der jeg utfordret Kunnskasministeren til å ta initiativ til å foreta en gjennomgang av strukturen i fagopplæringa for å sørge for at vi får de beste fagfolkene og sikrer god gjennomføring. Statsråden var positiv til det og gjør det som en del av evalueringen av Kunnskapsløftet. Bra!

President,

Jeg har vært så heldig å få delta på FNs 66. generalforsamling i NewYork. Denne uka kalles “high-level-week” siden dette er uka da alle statslederne er på plass. Norge har tre ministere til stede i tillegg til statsminister og en statssekretær. Aldri har Norge stilt med så mange av sine ministre i FN.

Årets hovedsak er “Kampen mot ikke smittsomme sykdommer”. Det er kun andre gang at helse settes på dagsorden i FN, men selv om det er viktig, er det mest spenning knyttet til spørsmålet om hva palestinerne vil gjøre for å få en egen palestinsk stat. Det har gått 18 år siden Oslo-avtalen. Palestinerne har fremdeles ikke noe eget land. Hadde det vært enkelt å opprette en ny stat så hadde det nok vært i orden nå. Det er det ikke.

Senterpartiet ønsker en skole der alle kan lykkes. Det betyr at alle må oppleve mestring gjennom skoleløpet! Vi har en 10-årig obligatorisk skole som alle skal gjennom. Unger lærer like forskjellig som vi voksne. Det betyr at vi må tilby en skole der alle gis muligheter for å lykkes. Reformene i skolen har ikke lagt til rette for at alle skal lykkes. Det har vært en tilnærming fra sentrale myndigheter om at bare alle gjør det samme i mange nok timer så blir det bra. Sånn er det ikke. Vi vet at mye avhenger av læreren, men det krever også at læreren får rammer som gir rom og muligheter for motivasjon og mestring!

Derfor er Senterpartiet glad for å ha fått gjennomslag for å innføre valgfag fra 2012. Valgfagene skal ta både praktisk flinke og teoretisk flinke på alvor. Det skal utarbeides nasjonale læreplaner og entreprenørskap/ungdomsbedrift kan inngå i dette. Også muligheten til å ta fag fra videregående skole.

Senterpartiet har programfestet at entreprenørskap tidlig må bli en del av skolehverdagen. Elevene skal møte de utfordringer og muligheter som entreprenørskap gir gjennom hele skoleløpet. Helt fra barnetrinnet bør elevene bli kjent med det lokale næringslivet og hva det betyr for sitt lokalsamfunn.

På ungdomstrinnet bør alle elever få anledning til å starte, drive og avvikle egen elevbedrift. Gjennom å etablere sin egen bedrift får de erfaring og forståelse for betydningen av nyskaping og verdiskaping i arbeidslivet. Evne til å tenke kreativt, utvikle forretningsplaner, undersøke markedet og etterspørsel en blir viktig. Samarbeidet mellom skole og næringsliv i lokalsamfunnet styrkes på en naturlig måte. Elevene må samarbeide, de må tenke nytt og ta ansvar for sin egen bedrift . Deres ansvarsbevissthet og samarbeidsevner blir dermed utfordret. Tverrfaglighet blir viktig og norsk og matematikk helt naturlige redskapsfag,

Tusenvis av skolebarn har i disse dager begynt på skolen igjen. Noen lettere til beins enn andre. Mange forventningsfulle 6-åringer har sommerfugler i magen og har gledet seg til å starte på skolen på ordentlig. Det triste er at altfor mange 12-13-åringer ikke er så lette til beins ved skolestart.

En faglig høyt kompetent arbeidsstyrke er avgjørende for å imøtekomme næringslivets og velferdssektorens utfordringer. Senterpartiets mener utdanningssystemets evne til å utdanne gode fagarbeidere er en vesentlig faktor for å sikre innovasjon, løse miljøutfordringene og å fremme teknologisk utvikling i alle deler av samfunnet. Framskrivninger viser at behovet for ufaglært arbeidskraft vil avta betydelig i årene framover. Konsekvensene av den teknologiske utviklingen vil for fag- og yrkesopplæringen være et større behov for faglært arbeidskraft og for faglærte med ny og mer avansert kompetanse.

I en kommune- og fylkestingsvalgkamp har jeg ansett min oppgave til å vært å bidra til å løfte fram våre lokale representanter og forsøke å sette Senterpartiets skolepolitikk på dagsorden i lokale og regionale medier. Det er i kommunen og fylkeskommunen skolene drives, derfor er det viktig at innbyggerne vet hva Senterpartiet står for i skolepolitikken. Vi snakker nemlig om det samme lokalt som sentralt.

Stikkordet er en skole der alle skal ha mulighet til å lykkes. Det betyr også å ta de praktisk flinke på alvor! Vi har bruk for gode fagfolk i framtida, derfor har vi ikke råd til å la de praktisk flinke droppe ut av skolen.