Nrk Hordaland hadde en interessant artikkel om at studentene klager over for mye ferie: Studenter på enkelte fag klager fordi de ikke får den studietiden de etter Universitets og høgskoleloven har rett til, 10 måneders studietid.

De har eksamen for tidlig og en student sier at “Når det er kort semester og mykkje pensum seier det seg sjølv at karakterane vert dårlege”. Jeg spør meg sjøl om det virkelig gjør det?

President,

Jeg er glad i dag. Og jeg er stolt av at en regjering for første gang har lagt fram en melding som fokuserer kun på ungdomsskolen. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet og understreke at jeg er fornøyd med at det er så stor enighet om at det har vært behov for å justere innretningen av ungdomsskolen. At vi er tverrpolitisk enige om hovedtrekkene tror jeg har større betydning for skole-Norge enn vi tror.

Jeg skal lese evalueringen av kirkevalget ordentlig, men har bitt meg merke i at mye av det som var kritikken i høst fortsatt har relevans. Kirken sliter fortsatt med demokratiseringen. Evalueringen konkluderer også selv med at det er “betydelige svakheter når det gjelder reelle valgmuligheter etter at demokratireformen er gjennomført”. Kirkeforliket forutsatte at valgene skulle ha “sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene”. Spørsmålet er om forutsetningen er oppnådd?

Det er bra at valgdeltakelsen fra rundt 4 prosent til 13 prosent i forhold til for seks år siden, men i forhold til for to år siden er det knapt noe endring. Jeg tror ikke noen regner med at valgdeltakelsen vil bli like høy som ved politiske valg, så hva som er “godt nok” mht deltakelse er vanskelig å si. Det er i alle fall bedre enn tidligere.

Gjestekommentar i GD 4.dag jul:

Vi går mot slutten av året 2011. Et år som har bitt seg fast i alle og som går inn i Norgeshistorien med en av de mest uforståelige hendelser i landet vårt. Landet ble utsatt for terror. 77 menneskeliv gikk tapt. Mange sliter fortsatt med skader og seinvirkninger etter opplevelsene denne sommeren. Jeg er sikker på at mange i jula har tenkt på de som ble rammet. Året 2011 gir rom for refleksjon; refleksjon om åpenhet, kjærlighet og toleranse, og om hvor vi går videre.

President,

Her er mitt innlegg i finansdebatten i dag. Om praktiske fag både i ungdomsskole og videregående.

President,

På t-banen i dag satt jeg rett overfor to som jeg åpenbart tok for å være innvandrere. Jeg sier åpenbart bare fordi begge var mørke i huden og tydelig hadde aner utenfor Norge. Den ene kunne kanskje være adoptert, men det var noe ved han som gjorde at jeg heller tror han hadde kommet til Norge de senere åra. Antar at han var fra et sted i midt-østen eller fra Pakistan? Sånn ca seint i tredveåra? Den andre var sikh med turban, mye skjegg og hår på fingrene. Han satt og leste en bok. Jeg gjetter han var rundt 50.

Åpenbart innvandrere og åpenbare voldtektsmenn?

Hvert år sender Stortinget en gruppe parlamentarikere til New York for å delta under FNs generalforsamling. I år var jeg så heldig å være blant dem. Etter tilbakelagt opphold har jeg gjort meg noen tanker om FN fortsatt er relevant?

FN ble stiftet i oktober i 1945 for å stanse krig og være en møteplass for dialog mellom verdens land. Norge var blant de første 51 landene som undertegnet FN-pakten dette året. I dag har FN hele 193 medlemsland, og fortsatt er det land som ønsker å være medlemmer. Alle landene møter i generalforsamlingen i New York hver oktober, men om alle har samme forståelse av ordet dialog er mer usikkert. Ytringsfriheten og ytringsgleden er i alle fall til stede blant medlemmene og alle land møter med representanter. Derfor er i alle fall muligheten for dialog til stede.

Her er mitt hovedinnlegg i dagens interpellasjonsdebatt der jeg utfordret Kunnskasministeren til å ta initiativ til å foreta en gjennomgang av strukturen i fagopplæringa for å sørge for at vi får de beste fagfolkene og sikrer god gjennomføring. Statsråden var positiv til det og gjør det som en del av evalueringen av Kunnskapsløftet. Bra!

President,

Jeg har vært så heldig å få delta på FNs 66. generalforsamling i NewYork. Denne uka kalles “high-level-week” siden dette er uka da alle statslederne er på plass. Norge har tre ministere til stede i tillegg til statsminister og en statssekretær. Aldri har Norge stilt med så mange av sine ministre i FN.

Årets hovedsak er “Kampen mot ikke smittsomme sykdommer”. Det er kun andre gang at helse settes på dagsorden i FN, men selv om det er viktig, er det mest spenning knyttet til spørsmålet om hva palestinerne vil gjøre for å få en egen palestinsk stat. Det har gått 18 år siden Oslo-avtalen. Palestinerne har fremdeles ikke noe eget land. Hadde det vært enkelt å opprette en ny stat så hadde det nok vært i orden nå. Det er det ikke.

Senterpartiet ønsker en skole der alle kan lykkes. Det betyr at alle må oppleve mestring gjennom skoleløpet! Vi har en 10-årig obligatorisk skole som alle skal gjennom. Unger lærer like forskjellig som vi voksne. Det betyr at vi må tilby en skole der alle gis muligheter for å lykkes. Reformene i skolen har ikke lagt til rette for at alle skal lykkes. Det har vært en tilnærming fra sentrale myndigheter om at bare alle gjør det samme i mange nok timer så blir det bra. Sånn er det ikke. Vi vet at mye avhenger av læreren, men det krever også at læreren får rammer som gir rom og muligheter for motivasjon og mestring!

Derfor er Senterpartiet glad for å ha fått gjennomslag for å innføre valgfag fra 2012. Valgfagene skal ta både praktisk flinke og teoretisk flinke på alvor. Det skal utarbeides nasjonale læreplaner og entreprenørskap/ungdomsbedrift kan inngå i dette. Også muligheten til å ta fag fra videregående skole.

Senterpartiet har programfestet at entreprenørskap tidlig må bli en del av skolehverdagen. Elevene skal møte de utfordringer og muligheter som entreprenørskap gir gjennom hele skoleløpet. Helt fra barnetrinnet bør elevene bli kjent med det lokale næringslivet og hva det betyr for sitt lokalsamfunn.

På ungdomstrinnet bør alle elever få anledning til å starte, drive og avvikle egen elevbedrift. Gjennom å etablere sin egen bedrift får de erfaring og forståelse for betydningen av nyskaping og verdiskaping i arbeidslivet. Evne til å tenke kreativt, utvikle forretningsplaner, undersøke markedet og etterspørsel en blir viktig. Samarbeidet mellom skole og næringsliv i lokalsamfunnet styrkes på en naturlig måte. Elevene må samarbeide, de må tenke nytt og ta ansvar for sin egen bedrift . Deres ansvarsbevissthet og samarbeidsevner blir dermed utfordret. Tverrfaglighet blir viktig og norsk og matematikk helt naturlige redskapsfag,

Tusenvis av skolebarn har i disse dager begynt på skolen igjen. Noen lettere til beins enn andre. Mange forventningsfulle 6-åringer har sommerfugler i magen og har gledet seg til å starte på skolen på ordentlig. Det triste er at altfor mange 12-13-åringer ikke er så lette til beins ved skolestart.

En faglig høyt kompetent arbeidsstyrke er avgjørende for å imøtekomme næringslivets og velferdssektorens utfordringer. Senterpartiets mener utdanningssystemets evne til å utdanne gode fagarbeidere er en vesentlig faktor for å sikre innovasjon, løse miljøutfordringene og å fremme teknologisk utvikling i alle deler av samfunnet. Framskrivninger viser at behovet for ufaglært arbeidskraft vil avta betydelig i årene framover. Konsekvensene av den teknologiske utviklingen vil for fag- og yrkesopplæringen være et større behov for faglært arbeidskraft og for faglærte med ny og mer avansert kompetanse.

I en kommune- og fylkestingsvalgkamp har jeg ansett min oppgave til å vært å bidra til å løfte fram våre lokale representanter og forsøke å sette Senterpartiets skolepolitikk på dagsorden i lokale og regionale medier. Det er i kommunen og fylkeskommunen skolene drives, derfor er det viktig at innbyggerne vet hva Senterpartiet står for i skolepolitikken. Vi snakker nemlig om det samme lokalt som sentralt.

Stikkordet er en skole der alle skal ha mulighet til å lykkes. Det betyr også å ta de praktisk flinke på alvor! Vi har bruk for gode fagfolk i framtida, derfor har vi ikke råd til å la de praktisk flinke droppe ut av skolen.

Onsdag 20 juli skrev jeg mitt forrige blogginnlegg. Så smalt bomba i Regjeringskvartalet og ungdom ble jaktet på og drept på Utøya. En hendelse som var så uhyrlig at det ikke er til å fatte… Det fantes ikke ord å blogge med lenger….

Så prøver jeg igjen nå…. Å blogge burde jo være en selvfølge når det er valgkamp, men…

Høsten er her snart og mange ungdommer venter spent på om de får læreplass. Flere har allerede skaffet seg læreplass på egenhånd, men det er først til høsten vi får se de reelle antall lærekontrakter. Å få lærekontrakt er svært viktig! Ikke bare for å kunne fullføre videregående skole på en god måte, men også for å unngå ledighet og gå glipp av verdifull fagkompetanse for et framtidig næringsliv.

En rapport fra NIFU slår fast at det er sykliske variasjoner i tilgangen på læreplasser. Variasjonen samsvarer systematisk med de økonomiske konjunkturene. I gode tider med lav arbeidsledighet er det vekst i antallet nye læreplasser, i økonomisk vanskelige tider er det nedgang i antall lærekontrakter. Naturlig nok vil mange si.

Dagbladet har kartlagt grunnskoletilbudet i alle Norges kommuner. Rangeringen er basert på to kategorier. En som har målt den generelle kvaliteten på skolene i de forskjellige kommunene, basert på driftsutgifter til undervisningsmateriell, gjennomsnittlig gruppestørrelse i grunnskolen, andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående, gjennomsnittlige grunnskolepoeng, andel lærere med fagutdanning og mobbing i skolen. Den andre kategorien er basert på resultater fra nasjonale prøver i engelsk, norsk og matematikk.

Kartleggingen viser at det ikke er kommunestørrelsen som avgjør om du har en god eller dårlig skole. Stikk i strid med det Utdanningsdirektør Petter Skarheim utbasunerte i høst da han sa at elever i små kommuner lærer mindre og at elevenes rettssikkerhet ble dårligere ivaretatt.

“It’s a kind of snobbery in this country”, sukket vår lokale kontakt da vi var i England forrige uke. Han snakket om skole og om landets tro på at akademisk utdanning var “finere” enn den yrkesfaglige. Det var som om jeg skulle ha sagt det sjøl! Dvs, det har jeg vel sagt mange ganger tidligere…. (se bla mine blogginnlegg…)

Det samme har også vært gjeldende i Norge. Det har altfor lenge vært ansett som “bedre” å gå den akademiske veien framfor den yrkesfaglige. Ungdom har blitt anbefalt å gå studiespesialiserende fordi de har gode karakterer. Ligger du dårligere an på skalaen, skal yrkesfag være mer passende.

Min gjestekronikk i GD i dag:

I skrivende stund er de politiske partiene på Stortinget i forhandlinger for å forsøke å enes om en bærekraftig rovdyrpolitikk. Senterpartiet var ikke med i forliket som sørget for dagens praksis. Spørsmålet er om partiene denne gangen klarer å enes om en ny rovdyrpolitikk som vil bidra til å skape tillit mellom lokalsamfunn, myndigheter og forvaltning. I dag er ikke dette tilfelle.

Debatten om muntlige- og skriftlige tallkarakterer på barneskolen er fordummende! Debatt om vurdering er for viktig til at det skal bli en ensidig debatt om tallkarakterer. Det vi bør diskutere er hvordan vi hjelper lærerne til å vurdere på best mulig måte for å oppnå mest mulig læring for elevene.

OECDs TALIS-undersøkelse viser at Norge har for dårlig oppfølgingskultur. http://www.udir.no/Rapporter/TALIS-2008—norske-resultater-2009/ Sitat: “Studien viser at en særlig utfordring for norsk skole ligger i en svakt utviklet oppfølgingskultur. Dette viser seg i lite hyppig oppfølging av elevenes arbeid og svak oppfølging og tilbakemelding til lærere fra skoleledelse og skoleeier.”